Nå kommer boken om Oslo-kinoene! De har i over 120 år drevet regulære filmvisninger i hovedstaden. Boken er en antologi med historikk og kino-minner, forfattet av ledende film- og kinoskribenter, rikt illustrert med unike bilder fra Oslo Museums, Leif Krohn Ørnelunds og Sigurd Moe Hetlands samlinger.
Film og kino er et variert og omfattende område i mediehistorien. Fra de store kommersielle amerikanske underholdningsfilmene, til de smale kunstfilmene, er det store variasjoner i kinotilbudet. Sentrale genrer som barnefilm, dokumentarfilm og kortfilm har dessuten alltid opptatt de kommunale kinoene, de har vært en garanti for et bredt tilbud til store publikumsgrupper.
Kinoene i Norge ble etter hvert kommunale over det ganske land, hjemlet i Kinoloven av 1913 og med stor tyngde etablert i årene 1924 – 27. Import og distribusjon ble liggende på private hender, med unntak av at Kommunernes Filmscentral som ble opprettet i 1917 og tok seg av deler av filmtilbudet.
Oslo har alltid vært en god, rik og variert kinoby. Med en rekke filmvisningssteder i sentrum og i periferi, senere gjennom praktbygg og store saler som Colosseum, Gimle, Klingenberg og Saga, reprisekinoer i utkanten av sentrum og etter hvert med drabantbykinoene, har Oslo by satt sitt preg på film- og kinokul- turen i over 120 år. Oslo kommune overtok kinodriften i 1926, og de kommunale kinematografene kunne ha feiret sitt 100-års jubileum 1. januar 2026. Men bedriften ble solgt til Egmont-konsernets Nordisk Film Kino i 2013. De har ansvaret for størstedelen av kinodriften i hovedstaden i dag.
Nye aktører har kommet til, som storkinokomplekset Odeon på Storo, opprinnelig startet av SF kino i 2018. Norsk filminstitutts Cinematek vært i drift siden 1984, etter at forløperen Kinoteket ble startet i Klingenberg-kjelleren i 1980. Vega Scene i Hausmanns gate ble etablert i 2013 og kom i drift i 2018, Kunstnernes hus kino i 2016, mens Frogner kino ble pietetsfullt pusset opp og gjenoppbygget av gründeren Jan Vardøen i 2020. Den måtte dessverre stenge vinteren 2024 og dens videre skjebne i inneværende år er uviss.
INNHOLD
• Forord av Lars Saabye Christensen
• En tidslinje for viktige kinopolitiske områder/saker
DEL I | KINOKULTUREN
• Fra storstue til opplevelsesspa, innledning ved Tom Remlov og Finn Skårderud
• Nordisk Film Kinos Oslokinoer; Colosseum, Gimle, Klingenberg, Ringen, Saga, Symra og Vika, presentert av Sveinung Wålengen
• Fra kommunal særbedrift til konkurranseutsatt kinokjede, av Ivar Halstvedt
• Norges fremste Kinodame, Ingeborg Moræus Hanssen intervjuet av Agnes Moxnes
• Den store forvandlingen – da 35mm film ble erstattet av DCP, av Rolv Gjestland
• 70mm-filmen, presentert av Jan Eberholst Olsen
• ODEON Oslo IMAX: En ny æra for kinokulturen i Norge, av Geir Kamsvåg
• Vega Scene, av Ida Madsen Hestman
• Kunstkinoen i Wergelandsveien, av Einar Aarvig
. Cinemateket, av Jan Erik Holst.
DEL II | DE «GLEMTE» KINOENE – Presentasjon av kjente Oslo-kinoer gjennom tidene, forfattet av film- og kultur-personligheter:
• Stjernenes kino-minner; Bente Børsum, Lise Fjeldstad og Liv Ullmann minnes sine ungdoms-kino- og filmopplevelser.
• Vigdis Lian: Carl Johan Teatret, Palassteatret og Victoria
• Per Haddal: Eldorado og Sentrum
• Bente Erichsen: Scala kino
• John M. Jacobsen: Grefsen og andre private kinoer
• Trond Olav Svendsen: Verdensteateret (Folketeateret) og Filmteateret
• Guttorm Petterson: Soria Moria og Ringen kinoer
• Oddvar Bull Tuhus: Jarlen og Furuset.
• Jon Bech: Rosenborg kino
• Harald Bergsaker: Ullevål kino
• Kjell Billing: Kinopaleet og Lilleaker kino
• Einar Bjørge: Parkteatret kino.
• Hugo Lauritz Jenssen: Sinsen kino
• Bjarne Næss: Edda, Stovner, Symra og Golia kinoer
• Tom Remlov: Røa kino
• Tedd Urnes: Nordstrands kino
• Jan Erik Holst: Kinoteket og Veslefrikk.
DEL III | KINOHISTORIEN
• Den første, private perioden og et portrett av Oslos første kinodirektør Jens Chr. Gundersen, av Mona Pedersen
• Norsk Film, en annerledes historie – om den tidlige kommunale perioden, av Ove Solum
• Reklamefilm på kino i pionerårene, av Jan Erik Holst
• Triumfen og undergangen, om etterkrigstidens kinohistorie, av Hugo Lauritz Jenssen
DEL IV | KINOAKTIVITET/POLITIKK
• Filmbyråene – kulturkremmere på markedsplassen, av Åge Hoffart
• Oslo filmklubb – filmvisning på kant med loven, av Jon Iversen
• Oslofilmene, et unikt kulturhistorisk prosjekt, av Gunnar Iversen
• Oslo kinematografer spiller seg selv, av Eirik Frisvold Hansen
• Hvem, sa du? Om tre sentrale kvinnelige premissleverandører i kinohistorien og plassen de fortjener, av Vigdis Lian
• Kinofotografene Hetland og Ørnelund presenteres.
• Tillegg: Om Bærumskinoene og Norsk Film A/S’ atelier på Jar.
• Tabula gratulatoria.
• Takk til
• Registre, herunder en oversikt over samtlige av Oslos kinoer v/TOS
